Hvem skal rydde strendene våre?

27.05.2021 - 6 min lesetid

Er det de frivillige strandrydderne alene som skal ha jobben med å rydde strendene våre? Eller kan og bør profesjonelle ryddeaktører gjøre en del av jobben? Dette er et spørsmål som har fått stor oppmerksomhet i media. Sentralt i diskusjonen står spørsmålet om hvorvidt profesjonell rydding vil fortrenge frivillig innsats.

SALT er engasjert av Handelens miljøfond for å planlegge og administrere profesjonell rydding i Agder, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark.

De ideelle organisasjonene og frivillige strandrydderne har drevet fram arbeidet mot marin forsøpling i Norge. Tusenvis av tonn marint søppel er ryddet av hundretusenvis av frivillige siden den nasjonale strandryddedagen startet for ti år siden. Disse fortjener honnør og hundre tusen klapp på skuldra. Men kan og bør oppryddingen langs norske strender effektiviseres, og bør ansvaret for å holde kysten ren være overlatt til frivilligheten alene? Og hvem er egentlig frivillige i denne sammenheng?

La oss slå det fast først som sist, strandrydding koster. Enten det er frivillige eller profesjonelle som rydder, så koster det å drive strandrydding. Administrasjon og koordinering koster, transport og håndtering av avfall koster, utstyr koster. Menneskelig innsats koster. SALT er enig i at det er viktig å støtte opp om det frivillige strandryddemiljøet. Frivilligheten bør uten tvil få en stor del av potten fra Handelens Miljøfond og andre kilder som finansierer opprydding. Samtidig mener vi profesjonelle aktører er en nødvendighet for å redusere mengden marin forsøpling, og for å hindre at frivilligheten slites ut. Profesjonelle aktører kan i tillegg bidra til utvikling av teknologi, innovasjon og effektivisering av strandrydding. Løsninger som kan bidra til å redusere marin forsøpling globalt, og i tillegg skape arbeidsplasser. 

Hold Norge Rent (HNR) koordinerer frivillig strandrydding i Norge, og arrangerer den nasjonale strandryddeuka. Fra en sped begynnelse,  har frivillig strandrydding vokst til en stor folkebevegelse. Strandrydding engasjerer, motiverer og bidrar til viktig forebygging. Den som har vært med og ryddet en strand, vil forhåpentligvis aldri selv bidra til forsøpling. I sine innspill til statsbudsjettet påpeker HNR at effektivisering av strandrydding primært må gjelde den profesjonelle strandryddingen. Dette fordi effektivisering av frivillig opprydding kan medføre unødvendige barrierer for frivillige ildsjeler. 

Arbeidet med marin forsøpling har vært et nybrottsarbeid, til tider både utfordrende og utmattende. At mengdene marint avfall tilsynelatende ikke går ned hjelper ikke nødvendigvis på motivasjonen. I 2020 initierte Handelens Miljøfond prosjektet Rydd Norge. Dette har som mål å rydde 40 % av Norges ytre kyst for marin forsøpling innen utgangen av 2023. Via Rydd Norge kan frivilligheten få etterlengtet avlastning i form av profesjonell opprydding i områder av kysten som enten er for langt fra infrastruktur, for risikable og uhåndterlige, eller har for sårbare økosystemer til at frivillige bør rydde der. 

At slike områder finnes, bør det herske liten tvil om. SALT gjennomførte i 2020 «Aksjon Storopprydding» på Kinnarodden i Finnmark. Sammen med forsvaret ryddet vi 340 kubikksekker med strandsøppel i et svært krevende terreng, der det var behov for et godt trent og profesjonelt mannskap. Det finnes områder som er mindre egnet for frivillige ildsjeler, skoleklasser og organisasjoner, men som kan ryddes av et profesjonelt mannskap med nødvendig trening og utstyr. Enten de benytter betalt eller ulønnet arbeidskraft, må disse holde tett og god dialog med lokale frivillige ryddere i de områdene de opererer for å sikre et godt samarbeid. Aktører som kan stille med utstyr og opplæring til å håndtere slike forhold vil vi karakterisere som profesjonelle, også når de benytter mannskap som bidrar frivillig. 

Noen frykter at aktører som tar betalt for å rydde, vil demotivere og fortrenge den frivillige ryddingen. Så lenge den profesjonelle innsatsen primært fokuserer på vanskelig tilgjengelige områder, tror vi ikke at dette vil skje. 

Vi tror derimot at profesjonell rydding vil bidra til å synliggjøre de reelle kostnadene for en ren kyst, synliggjøre behovet for å prioritere ressurser til opprydding, og plassere ansvaret der det hører hjemme. Det vil si hos forurenser og myndigheter, fremfor hos frivillige idrettslag, organisasjoner og enkeltpersoner. Ansvaret for en ren kyst kan og bør etter vårt syn ikke hvile på frivillig innsats alene. Ingen forventer at frivilligheten skal holde byrommet fritt for søppel på dugnad. Hvorfor skal strandsøppel være annerledes?  Å synliggjøre kostnadene ved opprydding tydeliggjør også verdien for samfunnet av å rette sterkere innsats mot å forebygge marin forsøpling. 

Studier fra Lofoten viser at det stadig kommer nytt søppel på strendene våre og at jo oftere man rydder en strand, jo mer søppel fjerner man fra havet. Dette betyr at arbeidet med å rydde kysten av Norge må gjøres på nytt og på nytt, helt til tilsiget av nytt søppel er stengt igjen og gammelt søppel er fjernet. Et lysglimt fra forskningen vår i Lofoten er at vi ser en nedgang i marin forsøpling over år. Denne nedgangen kan skyldes langsiktig ryddig gjennom en årrekke eller en atferdsendring som gjør at mindre søppel slippes ut i havet.  Sannsynligvis skyldes nedgangen en kombinasjon av disse to faktorene. En viktig grunn til å ta vare på den frivillige innsatsen, er nettopp den holdningsskapende effekten som strandrydding har. Profesjonelle aktører bør derfor ikke fortrenge frivillig rydding, men være en forlengelse av et allerede godt påbegynt arbeid, og en støtte og supplement til frivillig innsats. Det sterke og kjærkomne engasjementet rundt frivillig rydding bør samtidig ikke bli et hinder for å rette ressurser mot forebygging og opprydding, eller mot å utvikle arbeidsplasser og teknologi. 

Et godt samarbeid på tvers av statlig, privat, ideell og frivillig sektor er slik SALT ser det avgjørende for å løse problemet med marin forsøpling i Norge. Dessverre er det mer enn nok plast til alle, og ingen bør ha monopol på strandrydding. Vi ønsker derfor debatten om hvem som skal rydde strendene våre i fremtiden, og på hvilke vilkår, velkommen!

Telefon
+47 919 22 802
E-post