Guri Hjallen Eriksen har i sin doktorgrad studert norsk sjømatlovgivning, med hovedvekt på tillatelses- og sanksjonssystemet i fiskerisektoren. Med grunnlag i studier av historiske reguleringstrender og en sammenlignende studie av deler av norsk og Canadisk fiskerilovgivning, drøfter hun hva vi gjør når vi regulerer fiskerier i Norge, og hvordan vi kan forbedre regelverket. Formålet har vært å utvikle en modell for rettspolitisk analyse av norsk fiskerilovgivning sett fra myndighetenes perspektiv.

For å kunne delta i kommersielle fiskerier er det nødvendig å ha offentlig tillatelse fra myndighetene. Slike tillatelser gis i medhold av deltakerloven. Hvor mye det enkelte fartøy kan fiske fastsettes i årlige kvoter i medhold av havressurslova. Det utøves omfattende kontroll, håndhevelse og sanksjonering for å sikre at lovgivningen etterleves. Det er fortsatt uløste problemstillinger i norsk fiskerilovgivning. Uregistrerte fangster, utkast av fisk og andre lovbrudd skjer jevnlig. Til tross for dette har det vært gjort lite rettslige analyse av hvordan norsk fiskerilovgivning er utformet eller fungerer. Potensialet for rettslig analyse av fiskerilovgivningen er derfor stort.

Prosjektet har som mål å klarlegge hva som er gjeldene rett innenfor noen utvalgte områder av lovgivningen, samt vurdere regelverket i et bredere samfunnsperspektiv. I tillegg vil det trekkes inn eksempler fra annen norsk konsesjonslovgivning som sammenligningsgrunnlag, hvor særlig akvakulturlovgivningen vil få en framtredende plass. Hovedformålet er å vurdere i hvilken grad reglene ivaretar miljømessig bærekraft, samtidig som aktørene sikres en klar og forutberegnelig myndighetsutøvelse. For å kunne si noe om dette er prosjektet delt opp i flere delstudier.

I første delstudie tas det sikte på å analysere i hvilken grad det eksisterer en egen norsk fiskerireguleringskultur, hvor dypt denne sitter i norsk rettskultur og hvilken kunnskap og hensyn den bygger på. Den andre studien vil være en komparativ analyse som sammenligner det norske reguleringssystemet med systemet på vestkysten av Canada. Et slikt internasjonalt utsyn i prosjektet er viktig for å forstå mer av hva som karakteriserer den norske reguleringskulturen. Den siste studien planlegges som en diskusjon av funnene fra de første studiene i lys av bred samfunnsfaglig teori om hva som er god forvaltning av felles naturressurser.