I rapporten har forskerne samlet kunnskap fra 133 vitenskapelige artikler som har studert biologiske effekter av marin bevaring i ulike havområder. Studiene er fra ulike deler av verden og inkluderer både varme og kalde havområder. Funnene kan enkelt oppsummeres med at vern virker, og at naturens evne til å reparere seg selv er stor. Effekten er størst på arter som er direkte påvirket av fiskerier. Områder som er beskyttet mot fiske har flere fisk, større fisk og flere ulike typer fisk og krepsdyr enn tilsvarende områder uten beskyttelse. Effekter i marine bevaringsområder avhenger av hvordan de er designet og regulert.
Fiskeforbud mer effektivt enn delvis vern
- Etter å ha sammenstilt kunnskap fra 133 artikler, er vi ikke i tvil. Forbud mot fiske har svært positiv effekt, sier Helene Skjeie Thorstensen fra SALT som er en av forfatterne av rapporten. Resultater fra ulike bevaringsområder i verden, viser at det er stor forskjell på områder som er delvis beskyttet mot fiske og områder hvor alt fiske er forbudt.
-Det er helt tydelig at effekten i såkalte nullfiskeområder er mye større enn i områder som er delvis beskyttet. I Norge har vi flere eksempler på områder hvor det er forbud mot bestemte redskapstyper, eller som er stengt i visse perioder, men den type beskyttelse er forventet å ha langt mindre effekt enn fullt vern, utdyper Thorstensen.
Suksesskriterier for marine bevaringsområder
Ifølge forfatterne av rapporten er det fem faktorer som ofte avgjør om et bevaringsområde har god effekt eller ei: Det må være forbud mot alt fiske, vernet må håndheves, området må være stort og helst isolert fra andre områder og vernet må være langvarig. Dersom disse kriteriene er oppfylt, kan man forvente at slike nullfiskeområder vil ha svært god effekt.
Ifølge forskerne trenger vi ikke å se lengre enn til Sverige for å få gode eksempler på verneområder med god effekt. Nullfiskeområder i Sverige stikker seg frem med solid forskningsdesign og lengre tids overvåkning. Områdene varierer i størrelse, og effektene i enkeltområder er varierende. Men en oppsummering av funn fra alle områdene viser at fangsten av målartene var 3,8 ganger høyere sammenlignet med kontrollområdene etter seks år. Samtidig økte andelen av gamle og større individer.
Hummerfredningsområder gir lovende resultater
Alf Ring Kleiven fra Havforskningsinstituttet har lenge forsket på effekter av marine bevaringsområder. Han har studert effekten av hummerfredningsområder i sør-Norge.
-Hummerfredningsområdene er de beste eksemplene her i landet på effekten av forbud mot fiske. Kleiven forteller at hummeren blir både flere og større i hummerfredningsområder.
-Hummerfredningsområder er et delvis beskyttet område og det er usikkerhet knyttet til hvilke effekter de har på fiskesamfunn og økosystemfunksjoner.
-Jeg håper rapporten kan bidra til en kunnskapsbasert diskusjon om reguleringer av marine verneområder, fortsetter Alf Ring Kleiven. -Både yrkesfiskere og fritidsfiskere kan oppleve nullfiskeområder som en ulempe, men hvis bestanden i et område øker, vil man kunne få økte fangster også utenfor bevaringsområdet. Dermed kan fordelene bli større enn ulempene på sikt, forklarer Kleiven. Denne effekten skyldes at økte mengder av fisk, yngel og egg vil spre seg inn i omkringliggende områder der man kan fiske.
Les rapporten i sin helhet her →
Les også intervju med forskerne på NRK.