Tareskogens verdi
Langs norskekysten vokser frodige tareskoger som er blant våre mest produktive marine økosystemer. De danner grunnlaget for marint liv, fungerer som leve- og oppvekstområder for fiskeyngel og spiller en viktig rolle for opprettholdelsen av større fiskebestander. Tareskogene bidrar også med andre økosystemtjenester som å binde karbon, produsere oksygen og fjerne næringssalter.
Det anslås at Norge har rundt 7400 km2 levende tareskog, men at om lag 5000 km2 er blitt beitet ned av kråkeboller langs kysten i nord. Det tapte arealet tilsvarer over 700 000 fotballbaner. Når tareskogen erstattes av kråkebolleørkener fører det til et redusert artsmangfold, både av planter og dyr. Denne utviklingen kan trolig spores tilbake til 1970-tallets overfiske på kråkebollens viktigste predatorer, somkysttorsk, hyse og steinbit.
Restaurering av den tapte tareskogen vil medføre både biologiske og økonomiske fordeler. Teoretiske beregninger tilsier at restaurering av 5000km2 tareskog vil gi grunnlag for en årlig produksjon av 50 000 tonn torsk. Den samlede verdien av en restaurert tareskog anslås å være 750 milliarder kroner (Verbeek, et al, 2021). Dette tilsier hvor stor verdi som ligger i tareskogen, i tillegg til at gevinstene av en restaurering ikke nødvendigvis kun tilfaller den som betaler for restaureringen.
Er det biologisk mulig?
Det er godt dokumentert at fjerning av kråkebollene fører til gjenvekst av tareskog i Nord-Norge, og Porsangerfjorden er et tydelig eksempel på det. I 2013 ble kråkeboller i et stort område fjernet med brent kalk og tareskogen vokste opp året etter. Skogen vedvarte i flere år – godt hjulpet av kongekrabben som holdt kråkebollebestanden i sjakk. Likevel viser en oppfølgende undersøkelse fra 2024 at tareskogene er i ferd med å bli beitet ned igjen av kråkeboller, ettersom at kommersielt fiske etter kongekrabbe har redusert predatorbestanden.
Utviklingen i Porsangerfjorden tyder på at kråkebollens predatorer spiller en avgjørende rolle for opprettholdelse av tareskogene. Naturlige predatorer må komme tilbake til restaureringsområdet– og ikke bli fisket opp. Internasjonal forskning viser at marint vern er en effektiv passiv form for restaurering og kan ha positiv effekt på hele økosystemet. Derfor bør det innføres vern av predatorer som hyse, kysttorsk og steinbit i restaureringsområdene, slik at kråkebollene holdes i sjakk over lengre tid, og tareskogen kan vokse i fred.
Internasjonale erfaringer
Erfaringer fra Sør-Korea, som er ledende i verden innenfor tareskogrestaurering, viser at restaurering kan gjennomføres i stor nasjonal skala. Allerede i 1971 ble det første kunstige revet utplassert, og i dag ledes arbeidet av Korea Fisheries Resource Agency (FIRA). De har som mål å restaurere 50 000 hektar tareskog innen 2030 og i 2019 hadde de restaurert over 20 000 hektar. Der er hovedårsaken for tap av tareskog forkalkning av havbunnen og restaureringsarbeidet dreier seg i hovedsak om å bygge kunstige rev, ikke høsting av kråkeboller. Det er imidlertid mye inspirasjon å hente fra måten de organiserer og forvalter arbeidet. Arbeidet fungerer fordi de utvikler langsiktige planer som tydelig fordeler ansvar for både gjennomføring, og videre oppfølging etter restaurering. I tillegg bidrar staten til en forutsigbar finansiering, og befolkningens sterke tilknytning til kystens marine ressurser bidrar til et kollektivt ønske om en frisk tareskog.
Hvorfor er det likevel vanskelig?
Både nasjonale og internasjonale forsøk viser at det er mulig å restaurere tareskog. Likevel er det mange ubesvarte spørsmål som må besvares for å lykkes med oppskalering fra småskala forsøk til storskala restaurering som monner. For å lykkes med restaurering av hele den tapte tareskogen i Norge kreves effektive metoder, god organisering og langsiktig finansiering.
Valg av restaureringsmetode er avgjørende for å lykkes med tareskogrestaurering. Erfaringer og forskning peker på at i mange områder er det å fjerne kråkeboller det mest effektive og minst inngripende tiltaket som kan gjøres for å sikre gjenvekst av tareskog. Det er ikke gitt at én enkelt fjerningsmetode vil fungere langs hele kysten, og kanskje må man også kombinere flere metoder i samme område. Likevel er det nyttig å finne en metode som kan gjennomføres de fleste steder, og som tar i bruk allerede eksisterende teknologier. Dette er et av SALTs mål med pilotprosjektet Tangible som gjennomføres i Båtsfjord. Prosjektet går ut på å høste kråkeboller med teiner for å restaurere tareskogen. Etter gjenvekst vil man kunne fortsette å høste kråkeboller – nå for kommersielt fiske. Dette skaper grunnlag for et nytt småskala fiskeri i Norge. Metoden krever imidlertid mer testing før den kan vurderes som en skalerbar restaureringsmetode.
Når det gjelder finansiering av et restaureringsprosjekt, er det nærliggende å tenke at kråkeboller som har en høy kommersiell verdi, og regnes som en delikatesse, ville kunnet finansiere restaureringen i seg selv. Men kråkebollene som høstes fra kråkebolleørkener er, selv i sesong, av lav kvalitet og har lav kommersiell verdi. Inntil det etableres andre bruksområder for høstede kråkeboller, er de faktisk et avfallsproblem, ikke en inntektskilde. Dette krever at man ser til andre finansieringsløsninger i startfasen.
Et sentralt poeng er at verdien av restaurert tareskog trolig er langt høyere enn kostnadene av selve restaureringen. Gevinster som økt biologisk mangfold, styrkede fiskeressurser og karbonopptak kommer også fellesskapet til gode, ikke kun aktøren som gjennomfører restaureringen eller dem som er direkte knyttet til hav- og sjømatnæringen.
Dette reiser spørsmålet om det dermed er staten som skal ha hovedansvar for finansiering. Gjennom Naturavtalen har Norge også forpliktet seg til blant annet å «Sikre at det innen 2030 er iverksatt effektiv restaurering av minst 30 prosent av arealene med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet». Dette skaper insentiver for gjennomføring av tareskogrestaurering. Tareskogens bidrag til biologisk mangfold gjør også at det kan være aktuelt å finansiere restaureringsaktiviteten ved hjelp av naturkreditter. EU arbeider nå for å etablere et system for naturkreditter, som skal være klart innen 2027. Naturkreditter skal utformes for å gi økonomiske insentiver for restaurering og bærekraftig forvaltning av naturressurser. I praksis innebærer det at bedrifter, organisasjoner eller staten kjøper kreditter, der midlene brukes til å finansiere konkrete forbedringstiltak for naturen.
Aktiv restaurering av tareskog vil kunne gi gjenvekst av tare i områdene der den er gått tapt. I Nord-Norge forutsetter det gjentakende innsats for å holde kråkebollebestanden i sjakk. Med et restaureringsareal på rundt 5000 km2 i Nord-Norge, handler det ikke om enkeltprosjekter, men en langsiktig gjennomføring i stor skala. Skal dette kunne utføres i praksis, kreves tydelige rammer for organisering, metodevalg og finansiering. Hvem som imidlertid skal ta dette ansvaret, er per dags dato fortsatt uavklart.
Referanser
Verbeek, J., Louro, I., Christie, H., Carlsson, P. M., Matsson, S., Renaud, P. E. (2021). Restoring Norway’s underwater forests a strategy to recover kelp ecosystems from urchin barrens. (Report 2021). SeaForester; Norwegian Institute for Water Research (NIVA); Akvaplan-niva. https://www.niva.no/en/news/restoring-norways-underwater-forests/_/attachment/inline/e96d6c9c-b796-4cbe-9929-1e880a524e3e:db4874617c690ce14e978007f7cc269658e9ad74/Restoring%20Norway's%20Underwater%20Forests_UN%20(1).pdf