I rapporten "Klimaomstilling i offentlig sektor i Nord-Norge" presenteres ulike nasjonale finansieringsmidler for klimaomstilling og klimatilpasning, herunder midler fra Miljødirektoratet, Enova, KBN grønne lån og støtte fra NVE. Gjennomgangen av disse gir indikasjon på hvorvidt norske myndigheter har fokus på klimaarbeid i sin støtte til kommunene. Søknadsaktivitet og tildeling av midler til nordnorske kommuner vil si noe om arbeidet med omstilling og tilpasning til klimarisiko i offentlig sektor i Nord-Norge.
Lav takt for klimaomstilling og klimatilpasningstiltak i offentlig sektor i Nord-Norge
Nordområdemeldingen fra regjeringen høsten 2020 er tydelig; «I Nord-Norge er klimaendringene allerede tydelig merkbare. Vi opplever mer og kraftigere nedbør og endringer i nedbørsmønster. Nye områder blir utsatt for skred og flom, og belastningen på kulturmiljøet øker». Behovet for klimaomstilling simultant med tilpasning blir enda viktigere i landets nordligste region, og det er kommunene som er i frontlinjen i dette arbeidet.
Ved gjennomgang av ordningene Klimasats, Klimatilpasning, tildelingen av kommunale Enova-tilskudd, samt andelen grønne lån blant kommunene i Nord-Norge fremstår regionen med tregere omstillingstakt enn resten av landet. Kommunene i Nord-Norge benytter seg ikke av virkemiddelapparat og finansieringsordninger tilgjengelig for klimatilpasning og klimaomstilling i like høy grad som resten av landet.⠀
Kommunene i Nord-Norge søker ikke i like stor grad som kommunene i resten av landet:
Kun 37 av 80 kommuner i Nord-Norge har sendt individuelle søknader om klimasatsmidler i perioden 2016-2020 (tilsvarer 46 prosent av kommunene i landsdelen, mot en søkegrad på landsbasis på 86 prosent).
Kun 9 av 80 av nordnorske kommuner har søkt klimatilpasningsmidler
(tilsvarer 11 prosent av kommunene i landsdelen, mot en total på landsbasis på 29 prosent)I Nord-Norge ble det under perioden innvilget 105 Enova prosjektmidler til kommunale foretak, kommuner, og statsforvaltning. Regionens andel av de totale tildelinger tilsvarer 12 prosent av total tildeling til prosjekter i offentlig sektor (457 av totalt 3712 millioner kroner)
Nord-Norge tok opp en svært lav andel av KBNs grønne lån under perioden 2008-2020. I prosent var det langt under halvparten av regionens kommuner som brukte denne muligheten, sammenliknet med landet for øvrig (30 prosent av kommunene i Nord-Norge mot 70 prosent på landsbasis).
For midler til fysisk sikring er det av interesse å se på NVEs statistikk over flom- og skredsikringstiltak som viser identifiserte behov for tiltak med kostnadsoverslag i størrelsesorden 5 millioner kroner og høyere. Her er kun 2 prosent av kostnadsoverslaget for sikringstiltak meldt inn for tiltak i Nord-Norge i 2019. Grunnet begrenset datagrunnlag fra NVE er det ikke mulig å si noe om hvordan bildet ser ut for prosjekter av mindre størrelsesorden.
Oppsummering
Regionen benytter seg av de finansielle ordningene fra Miljødirektoratet i langt mindre grad enn resten av landet, og er også lavt representert når det kommer til grønne lån i Kommunalbanken.
Søkertallene til de gjennomgåtte ordningene indikerer at regionen i større grad er i gang med klimaomstilling, enn med tilpasning, men mer analyse av innmeldte behov og søknader til ordninger som NVE kreves.
For at omstilling- og tilpasning skal skje fortere for regionene mest utsatt for klimaendringer vil det være av interesse å bedre undersøke hvordan støtten kan tilpasses regioner utsatt for særskilt klimarisiko, og hvordan mindre kommuner med lavere kapasitet bedre kan få statlig eller regional bistand