Foto: Vilde Sørnes Solbakken

I felt for miljøet

07.09.2021 - 7 min lesetid
Av Hilde Rødås Johnsen
Seniorrådgiver, kommunikasjonsansvarlig

I år bruker medarbeidere i SALT samlet mer enn 105 dager ute i felt. I alt slags vær og under tidvis tøffe naturforhold, jobber de med å samle inn data i ulike forskningsprosjekter. Målet er økt kunnskap om marin forsøpling. Her kan du lese mer om hvordan SALT bruker feltarbeid til å fremskaffe ny kunnskap.

På Svalbard, i Lofoten, og langs øyene på Mørekysten har du denne sommeren kunnet treffe på SALTe medarbeidere på jobb for miljøet. I båt, telt, til fots, og med tunge ryggsekker fulle av utstyr. Med våte kalde fingre rundt et nettbrett, på kne i fjæra for å grave frem biter av strandsøppel, eller balanserende under lange GPS-stenger som truer med å blåse over ende i vindkastene forsker de på marin forsøpling.


<p>Foto: Marthe L. Haarr, SALT</p>

Foto: Marthe L. Haarr, SALT


En av dem er Vilde Sørnes Solbakken. Hun har mer enn 300 timer bak seg i felt det siste året i arbeidet med sin masteroppgave. På tre strender i Lofoten har hun gjort rutinemessige feltarbeid med to ukers mellomrom. Det har hun gjort for å undersøke hvordan strandsøppel beveger seg på en strand, hvor mye nytt avfall som kommer inn, og hvor lenge det blir liggende. Forskningen hennes har gitt ny kunnskap om hvor dynamisk strandsøppel er.  


<p>Foto: Vilde Sørnes Solbakken, SALT</p>

Foto: Vilde Sørnes Solbakken, SALT


Observasjonsstudier

Blir en bedt om å se for seg en forsker kommer fort hvit lab-frakk og reagensrør i et laboratorium til minnet, men skal en forske på forekomster av strandsøppel og dens dynamikk og kilder må det annen lut til, forteller forsker Marthe Larsen Haarr. Hun leder flere av SALTs forskningsprosjekter innen marin forsøpling, og har veiledet Vilde i arbeidet med masteroppgaven. 

Ved å besøke steder med marin forsøpling får vi studert forhold vi aldri kunne undersøkt i et laboratorium. Som i mitt tilfelle, hvordan søpla beveger seg på en strand. Vi må ut for å få oversikt, og for å se søppeltilstanden over tid

- Ikke alle fenomener kan kontrolleres og studeres i et laboratorium, men krever observasjonsstudier in situ. Vi må selv dra til det vi ønsker å studere, noe som betyr feltarbeid, forklarer Marthe.

- Ved å besøke steder med marin forsøpling får vi studert forhold vi aldri kunne undersøkt i et laboratorium. Som i mitt tilfelle, hvordan søpla beveger seg på en strand. Vi må ut for å få oversikt, og for å se søppeltilstanden over tid, utdyper Vilde.

Feltarbeid byr på helt andre utfordringer enn en møter i laboratoriestudier. Ikke bare i form av vær og vind, men også datakvalitet.  


Kjenner at hun lever

- En stor fordel med observasjonsstudier i felt er at det man observerer er «ekte» og ikke påtvunget i en kunstig situasjon i et laboratorium. Men nettopp dette er også den største utfordringen. Ute i den ekte verden er det mye en ikke kan kontrollere og som kan påvirke dataene på uforutsette måter, forteller Marthe.

Under Vildes masteroppgave var hun interessert i hvor mye nytt søppel som skylles opp på strender i Lofoten til enhver tid. Men hva som skjer på én strand er ikke nødvendigvis representativt for Lofoten som helhet. Det kan være mange lokale faktorer som bunn- og strømforhold, bølgebrytning, eksponering for vær og vind, og terreng som avgjør hvor mye av søppelet som er på avveie i regionen som kommer i kontakt med kysten på forskjellige steder. Og hvor mye av det som skylles i land og blir liggende her, forklarer Marthe.

For Vilde har det derfor vært kritisk å studere mer enn én lokalitet, og også gjentatte ganger over tid. I tillegg er det viktig at hun gjør arbeidet helt likt hver eneste gang hun er i felt.

 - Det er det eneste jeg som forsker kan kontrollere. Jeg kan ikke kontrollere vær eller andre forhold på observasjonsstedet som kan endre plasseringa av søppelet. Det eneste jeg kan kontrollere er at jeg gjør alt på samme måte uansett forhold for å sikre gode data, fastslår Vilde. 

Ved å besøke strendene så tett som mulig sikrer hun at alle strendene har vært eksponert for de samme værforholdene siden sist. Det gjør det mulig å skille mellom effekter med regional påvirkning, som vær og vind, og effekter med svært lokal effekt. Det første kommer frem i variasjon mellom datoer innad på en strand, det siste i variasjon mellom strender i samme tidsrom.

- Men man kjenner at man lever når man står i mange sekundmeter og holder på en to meter høy GPS-stang som truer med å blåse over ende i regn og blåst i Lofoten, ler Vilde.


<p>Foto: Niclas Risvoll, SALT</p>

Foto: Niclas Risvoll, SALT


Godt rustet

At arbeid i felt byr på sterke naturopplevelser, er noe avtroppende feltansvarlig i SALT Fredrik Johannessen kan skrive under på. I 2020 ledet han operasjon Storopprydding i Finnmark der SALT og 50 soldater fra forsvaret ryddet over 35 tonn avfall fra Kinnarodden i Finnmark. Sommeren 2017 tilbrakte han og flere kollegaer syv uker i felt rundt Vestfjorden for å undersøke metoder for profesjonell strandrydding i prosjektet Proof-Clean.

 - Nettopp opplevelsene fra felt, i naturen og sammen med gode kollegaer er det mange medarbeidere ofte trekker frem som høydepunktet i arbeidsåret, forteller Fredrik.

De siste årene har SALT blant annet gjort feltarbeid på Novaja Semlja, Svalbard og i Finnmark. Områder langt fra infrastruktur, der medarbeidere blir transportert ut i båt og overnatter i telt – og der været kan være det som avgjør når de kan dra tilbake, eller om de må gjøre en lang utmarsj.

 - I SALT har vi en vilje til å strekke oss langt for å nå utilgjengelige steder som er ganske unik. Vi har mange i SALT som er godt rustet for å gjøre arbeid ute i felt over tid, som har de grunnleggende ferdighetene for å klare seg ute, og vi er i stand til å løse feltarbeid under skiftende værforhold som langs kysten i nord, forteller Fredrik. 

Gode forberedelser er avgjørende både for sikkerhet og en vellykket datainnsamling, understreker Vilde og Fredrik. God forberedelse, planlegging, riktig utstyr og å ta høyde for det uforutsette er ifølge Fredrik de viktigste tipsene for et vellykket feltarbeid.


<p>Foto: SALT</p>

Foto: SALT


Sikkerheten først

For Vilde er det blitt rutine å pakke sekken til feltarbeid. Det innebærer blant annet lading og klargjøring av ulike digitale hjelpemidler som benyttes til dataregistreringer i felt. Nettbrett, GPS og batterier er alltid med i sekken. 

 -  Jeg er veldig nøye med pakkelista slik at alt er klart til å være ute en hel dag, forteller Vilde om forberedelsene. 

Oppgavene som skal løses og naturforholdene er det som setter krav til utstyr. For Fredrik som feltansvarlig er det viktig å være tett involvert i forskernes tankerekker for å kunne legge best mulig til rette. 

- Det er viktig for meg å forstå helheten i prosjektet og datainnsamlingen. Det gjør det mulig å identifisere risiko slik at sikkerheten ivaretas samtidig som vi klarer å hente inn de dataene som trengs til å oppfylle formålet med feltarbeidet, fastslår han.


Robuste data

SALT har utviklet faste og strukturerte metoder for datainnsamling med forskjellige formål som er blitt gjennomført i felt i flere landsdeler, som i prosjektet Kvantesprang. Det gir blant annet kunnskap om ulikheter i marin forsøpling langs ulike deler av kysten. Hvordan datainnsamlingen er gjennomført i felt er avgjørende for databehandlingen i etterkant, og for verdien av forskningsresultatene.

- Når Vilde valgte sine lokasjoner kunne hun prøvd å kontrollere så mange faktorer som mulig ved å velge lokaliteter som var så like som overhodet mulig, noe som gir færre forstyrrelser i dataene, men også mindre representative data. Isteden valgte hun å studere tre veldig forskjellige lokasjoner – ikke for å finne et gjennomsnitt, men for å undersøke hvor uforutsigbar søppeltilførselen til en strand kan være. Jo flere lokaliteter som kan registreres og jo oftere det gjøres desto bedre, men her må datakvalitet veies opp mot det som er praktisk mulig å gjennomføre, utdyper Marthe.

Innsatsen Vilde har lagt ned får hun igjen når dataene skal bearbeides.

- Har du gjort en god jobb under feltarbeid og datainnsamling gjør det etterarbeidet lettere. Man kan ikke hente inn dataene på nytt, så man er avhengig av å gjøre en god jobb i feltarbeidet for å få gode og riktige analyser, avslutter Vilde. 


<p>Foto: Marthe L. Haarr, SALT</p>

Foto: Marthe L. Haarr, SALT



Telefon
+47 919 22 802
E-post