Er det dette plastposepengene mine går til?

  • Det er lov å surmule over at ting blir dyrerem, men akkurat prisøkningen på plastposer er en bra ting. Det skriver SALTs markedssjef, og kommunikasjonsansvarlig i Rydd i Tide, Malin Jacob, i en kommentar i Aftenposten 3. juni.
Dato: 03.06.2024
Est. lesetid: 3 min

- Kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten lar seg irritere over høye priser på plastposer. Jeg lar meg irritere over folk som ikke skjønner hvor lurt det er med et utvidet produsentansvar som forebygger og reduserer plast i naturen.

Uti havgapet på sørlandskysten står Hilde. Hun plukker opp en plastpose fra tangbeltet. Hilde er en av de profesjonelle strandrydderne i Norge.

«Vi får jo håpe at noen har betalt noen kroner for den posen da. Finner dere mange plastposer?», spør jeg. «Nei», svarer hun.

Mens vi vasser i plastsøppel på Sørlandet, spør Slettholm i Aftenposten om plastposene virkelig er et miljøproblem i Norge. Han har tydeligvis rett, ifølge Hilde. Likevel lar jeg meg provosere, for han har gått glipp av noe vesentlig. Nemlig at plastposepengene brukes til å redusere og fjerne plast i naturen.

Avfall som havner på avveie

I fjor brukte nordmenn 574 millioner plastposer. Heldigvis er vi blitt bedre. I 2016 lå tallet på 888 millioner. Målet er 40 poser pr. person årlig, ifølge EU. Dyrere poser funker!

De aller fleste er enige i at unødvendig engangsplast bør fases ut. Plastposer er således en lavthengende frukt. Det er ikke bare plastposekuttingen som er gevinsten. Vi får testet ut vellykket utvidet produsentansvar som også tar ansvar for plast på avveie. Dette bør utvides til flere plastprodusenter, som fiskeri- og havbruksnæringen.

I et utvidet produsentansvar har produsenten ansvar for hele livsløpet til plastproduktet, fra produksjon til avfall. Mange mener at produsentansvaret også bør gjelde for avfallet som havner på avveie.

I fjor brukte nordmenn 574 millioner plastposer. Heldigvis er vi blitt bedre. I 2016 lå tallet på 888 millioner. Målet er 40 poser pr. person årlig, ifølge EU. Dyrere poser funker!

Det er nettopp det Handelens Miljøfond gjør, og ikke bare for plastposer som havner på avveie. Fondet finansierer storstilt opprydding av søppel fra alle kilder, både gjennom frivilligheten og det profesjonelle.

I 2021 ble Rydd i tide-programmet lansert. Der jobber profesjonelle ryddeaktører 37,5 timer i uken for å fjerne marint søppel fra kysten vår. Disse aktørene har til nå plukket nærmere 3500 tonn søppel. Det monner!

Plastposepengene kommer til nytte.

Det er lov å surmule over at ting blir dyrere. Likevel er akkurat økning av prisen på plastposene et slags kinderegg:

  • Klimagassutslippene reduseres

  • Mindre sannsynlighet for poser på avveie

  • Og best av alt: Pengene finansierer forebygging og opprydding av forsøpling

Når det er sagt, er ikke det gode formålet en unnskyldning for å kjøpe flere plastposer!

«Men blir dere ikke arbeidsledige da, når færre kjøper plastposer og det kommer mindre penger inn?» spør du kanskje. Godt observert.

Det er ikke så mange jobber hvor man sikter mot å bli arbeidsledig, men profesjonell strandrydding er en av dem. Målet er jo et plastfritt hav, men det er et langt lerret å bleke. I mellomtiden brukes plastposepengene til å gjøre kysten vår renere, og vi håper at flere produsenter vil være med på spleiselaget.