«Profesjonelle dypdykk», «dypdykk workshop med interessenter», og «dypdykk med eksperter» er tre varianter av dypdykk-metoden som er basert på analyser av innsamlet strandsøppel. Nå er disse metodene beskrevet i en viewpoint artikkel nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Marine Pollution Bulletin. SALT forsker Jannike Falk-Andersson håper det vil inspirere flere til å ta metoden i bruk, og bidra til å videreutvikle dypdykkmetodikken.
Utviklingen av dypdykkmetoden bygger på en erkjennelse av at tradisjonelle strandryddeprotokoller ikke gir tilstrekkelig kunnskap til å kunne iverksette målrettede, forebyggende forvaltningstiltak. Gjennom dypdykk er det mulig å oppnå en bedre forståelse både av kildene til søpla, og av atferden som ligger bak forsøplingen. Dette er viktig kunnskap for å forhindre at avfall kommer på avveie. Metoden kan i tillegg tilpasses og bestemmes ut fra konteksten og målet med dypdykkene.
Formålet med de profesjonelle dypdykkene er dokumentasjon. I dypdykkene bidrar profesjonelle som er opplært i metoden til å registrere informasjon om søpla som er relevant for stilte forsknings- eller forvaltningsspørsmål. Registreringen er basert på utviklede protokoller der søpla blant annet sorteres etter kilde, alder og geografisk opprinnelse. I dypdykk med eksperter inviteres fagpersoner fra fiskeri eller andre næringer til å være med i analysene av strandsøppelet. Fagekspertene bidrar med kunnskap både om kilder til forsøplingen, og for å kunne forstå hvilken atferd og årsaker som ligger bak at forsøplingen har funnet sted. I dypdykkworkshopene fokuseres det på dialog med interessenter og beslutningstakere for å identifisere tiltak.
Erfaringene fra de tre metodene viser at dypdykk har potensiale til å gi verdifull informasjon som er direkte relevant både for forvaltningsaktører og for forurensere. Ved å inkludere interessenter og fageksperter fra næringer som bidrar til marin forsøpling øker i tillegg bevisstheten hos de aktørene som deltar. Dette bidrar til at forurensere tar eierskap til problemet, og motiverer for tiltak som kan redusere forsøpling. Jannike Falk-Andersson viser i sin artikkel i Marine Pollution Bulletin hvordan strandsøppel dypdykk på denne måten kan være et viktig og kostnadseffektivt verktøy for å identifisere målrettede forebyggende tiltak mot marin forsøpling. Blant annet ved å gi utfyllende informasjon om spesifikke kilder og atferder som kan adresseres for å redusere forsøpling.
- Å involvere de vi gjerne ønsker å kommunisere med om marin forsøpling i analysene, slik vi blant annet har gjort i workshop med norske, russiske og islandske fiskere på Svalbard, er virkningsfullt. Det gir aktørene en innsikt som er viktig for at næringene selv skal kunne ta ansvar for å forebygge forsøpling. Det er de som sitter med løsningene, forteller Jannike Falk-Andersson.
Dypdykk metoden er utviklet gjennom en serie prosjekter i SALT, i samarbeid med blant annet GRID-Arendal, Norges Arktiske Universitet, Nordlandsforskning, Wageningen Economic Research, Norges Fiskarlag og norske, russiske og islandske fiskeriaktører.
SALT er takknemlig for alle innspill og all kunnskapsdeling fra forskere, organisasjoner og næringsaktører som har bidratt til utviklingen av dypdykk.
Les artikkelen i Marine Pollution Bulletin i sin helhet her →