EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for "bærekraftige økonomiske aktiviteter", som skal gi en endelig felles definisjon av hva som kan betegnes bærekraftig, klima- eller miljøvennlig. Taksonomien skal gjøre det enklere for investorer å forstå hvordan bedrifter jobber med klima- og bærekraft, og systemet forventes å endre kapitalstrømmene i Europa.
Taksonomien har som utgangspunkt at økonomisk aktivitet må bidra til ett av seks overordnede mål:
Begrensing av klimaendringer.
Klimatilpasning.
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser.
Overgang til en sirkulær økonomi.
Forurensingsforebygging eller -kontroll.
Beskyttelse eller oppbygging av sunne økosystemer.
For at en økonomisk aktivitet skal kunne defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til minst ett av målene, og ikke bidra til skade for resterende mål.
For å kunne bekrefte dette vil aktiviteten vurderes i henhold til tekniske kriterier og minimumskriterier for sosiale forhold og styring.
De tekniske kriteriene til de to første målene er allerede beskrevet for sektorene inkludert i taksonomien per nå, de resterende vil stå ferdig ved slutten av 2021.
Klassifiseringssystemet vil skape oversikt over hvilke aktiviteter som er bærekraftige, og hva bedrifter foretar seg som er i tråd med globale klima- og bærekraftsmål.
EU-taksonomien er blitt omtalt som et veikart hvor ethvert selskap kan bedømme, justere retning og finne veien til å bli definert som framtidsrettet i internasjonal målestokk (Ringstad, 2021).
Taksonomien er i hovedsak rettet mot kapitalmarkedsaktører og skal gi investorer og banker bedre oversikt over selskapers bidrag til miljø- og bærekraftsmål. Analytikere ser at taksonomien allerede bidrar til å påvirke omstilling i politikk, regulering og investeringer både statlig og privat (Finans Norge 2021, Holter 2020).