En av de viktigste næringene for sysselsetting og verdiskapning i Nord-Norge kan stå foran store endringer som følge av nye kriterier fra EU for bærekraftig økonomisk aktivitet. Når fiskeri innlemmes i EUs taksonomi, vil næringen bli møtt med miljøkriterier på sine investeringer som vil kunne påvirke lånebetingelser, finansieringsmuligheter og markedsposisjon for hele verdikjeden.
EUs taksonomi tar utgangspunkt i seks overordnede miljømål. Til hvert miljømål fastsettes det kriterier for miljø og bærekraft som virksomheter kan bli målt på når de søker tilgang på finansieringskapital.
Miljømålene er som følger:
Begrense klimaendringer
Klimatilpasning
Bærekraftig bruk og beskyttelse av ferskvanns- og havressurser
Omstilling til sirkulære løsninger
Forebygging og bekjempelse av forurensing
Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
En økonomisk aktivitet må oppfylle minst ett av de seks overordnede miljømålene, og samtidig ikke være til vesentlig skade for noen av de andre målene, for å bli ansett som bærekraftig.
Ifølge Forventningsbarometeret har det nordnorske næringslivet lite kjennskap til EUs taksonomi – selv om de vil måtte forholde seg til dette regelverket blant annet når de skal hente finansiering.
Foreslåtte miljøkriterier
Det har vært stor spenning knyttet til hvilke kriterier fiskerinæringen må forholde seg til, for å kunne tilfredsstille miljømålene. I mars 2022 ble forslag til kriterier presentert på EUs Platform for Sustainable Finance. Disse kriteriene vil, dersom de blir vedtatt, omfatte alle bedrifter i fiskerinæringen. Dette vil i første omgang gjøres gjeldende ved behov for finansiering, men vil også kunne påvirke markedstilgang og leverandørkjeder i fremtiden.
1. januar 2023 trådte miljøkriteriene for de to første miljømålene til EU i kraft i Norge. Det forventes at kriterieforslaget som ligger til grunn for de fire neste miljømålene blir endelige vedtatt i løpet av året, og man kan forvente at de trer i kraft i EU senest 1. januar 2024.
Enkelte av kriteriene som er lagt fram kan innebære betydelige endringer i måten fiskeriene utøves på i dag.
Fiskerinæringen vil bli målt på om den tilfredsstiller en rekke overordnede retningslinjer for bærekraftig bestandsforvaltning, fangstutøvelse og fangstrapportering. I tillegg vil næringen bli stilt overfor krav om lavutslipps fiskefartøy. Det vil si fartøy som enten er elektriske, drivstoffeffektive, eller benytter fornybar energi. Dette som en del av EUs miljømål om å forbygge og redusere forurensning.
Kriteriene stiller også krav til metoder for overvåkning og vurdering av miljøtilstanden i marine farvann. Bruk av selektive fangstredskaper inngår som en del av kravene til fangstutøvelse. I tillegg stilles det krav om å forhindre skade på marine habitater. Trålsektoren vil bli berørt av disse kravene, da bunntrål er trukket frem som eksempel på fiskeriaktiviteter med et slikt skadepotensiale.
I tillegg vektlegger finanssektoren alle miljømålene når de vurderer finanseringssøknader, uansett næringssektor. Bedrifter i fiskerinæringen må derfor regne med å innrette seg til grønne finansieringskrav allerede nå. Det gir god grunn til å spørre hvor godt rustet fiskerinæringen er i møte med nye miljøkrav og endrede finansieringsmuligheter?
Hvilke kriterier kan komme til å gjelde for fiskeri?
De overordnede miljøkriteriene som er foreslått å gjelde for fiskerinæringen berører tre hovedområder:
Fangstnivå.
Effekt på andre arter og marine habitater.
«Annet».
Det første hovedområdet stiller blant annet krav til opprettholdelsen av bærekraftige bestander og kvotesetting, mens det i det andre området foreslås retningslinjer som skal sørge for målretting av fangstredskaper og reduksjon av uønsket bifangst. For eksempel foreslås det krav om at bifangst av sjøfugl ikke kan overstige 1 prosent av den naturlige årlige avgangen hos arten som tas.
Det siste hovedområdet tar for seg teknologi for rapportering, sporing og overvåkning av fangst og bifangst på fiskefartøyene. Blant annet foreslås retningslinjer for full observasjonsdekning på fiskefartøy gjennom bruk av for eksempel kontinuerlig elektronisk overvåkning (REM).
De foreslåtte miljøkriteriene gir også føringer for å eliminere negative effekter som påføres marine habitater fra fangstredskaper, hvor effekten av bunntrål på havbunnen nevnes spesielt.
Miljøkriteriene legger i tillegg opp til økt bruk av nedbrytbare fiskeriredskaper, ID-merking av redskaper, metoder for å redusere marin forsøpling, og restriksjoner for bruk av engangsprodukter og utstyr i fiskerinæringen. Det vil også komme krav til utslippsteknologi.
I vår rapport har vi intervjuet sentrale aktører om virkningene av EU-taksonomien for fiskerinæringen. Les rapporten i sin helhet på kbnn.no