SALT kunnskap - friske idéer
  • Abonner på nyhetsvarsel

  • Strandrydding nytter!
    Strandrydding nytter!
    Jevnlig rydding av strender gir mindre marint avfall. Det viser analyser av strandryddedata registrert gjennom 8 år i Lofoten. – Vi ser at rydding nytter og at forebygging har effekt, fastslår forsker Marthe Larsen Haarr i SALT. Fire gjenstander utgjør alene halvparten av strandsøpla som ryddes i Lofoten. Nå er resultatene av «Lofotanalysen» publisert i det anerkjente internasjonale forskningstidskriftet Marine Pollution Bulletin.
    Publisert 18. mars 2020, 14:06
    - oppdatert 18.03.20, 14:15

    Gjennom flere år har Lofoten Avfallsselskap (LAS) registrert data fra frivillige strandryddere som har ryddet søppel langs fjæra på innersida og yttersida av øyriket. SALT har nå i samarbeid med LAS gått igjennom og analysert dette omfattende datamaterialet. Data fra over 300 ryddeaksjoner i perioden 2011 til 2018 er analysert. Det er Handelens Miljøfond som har finansiert analysen, som gir ny kunnskap både om sammensetningen av søpla, mengden søppel i strandsonen, og om endringer over tid. Analysen viser at fire gjenstander alene utgjør halvparten av det som ryddes; taustumper, drikkeflasker, isopor, samt korker og lokk, men også at avfallsmengden går ned.

    Mindre privatavfall
    – Hvis vi ser på den totale mengden av marint søppel i et område som en «søppelbestand», så ser vi at denne bestanden går ned over tid ved jevnlig rydding, forteller Larsen Haarr. Det dokumenterer at strandrydding har effekt, ikke bare på den enkelte strand der og da, men også ved at det totalt blir mindre marint søppel i omløp.

    Mens antallet ryddeaksjoner i Lofoten har gått opp fra 2011 til 2018 har søppelmengden i snitt gått ned med 25 kg per 100 meter strand der det har vært ryddet jevnlig. Nedgangen er klart størst langs innersida av Lofoten mot Vestfjorden, og det er særlig privatrelatert avfall og husholdningsavfall det blir mindre av. Dette er gjenstander som både kan stamme fra private og fra for eksempel fiskefartøy, og der særlig søppel på innersida har vist seg å ha lokalt opphav.

    – At det over tid registreres mindre av en bestemt type søppel i strandryddeaksjoner viser at også tilførselen av nytt avfall går ned. I tillegg til at rydding virker, indikerer det at forebygging har effekt og at det har skjedd en holdningsendring, fastslår Larsen Haarr.

    Samtidig er ryddeaktiviteten i Lofoten høyere enn for landet sett under ett. I 2018 deltok seks prosent av befolkningen i Lofoten i ryddeaksjoner. Andelen er dobbelt så høy som på landsbasis. Fem prosent av kystlinjen i Lofoten ble ryddet mot 0,8 prosent nasjonalt. Den høye ryddeinnsatsen antas å ha betydning både for nedgangen i søppelmengder og for reduksjonen i tilførselen av privatavfall.

    Folkeforskning
    Etter det SALT kjenner til er det første gang en lengre tidsserie av strandryddedata registrert av frivillige norske strandryddere er brukt til denne typen forskningsformål. Forsknings-resultatene viser at det nytter å rydde, det nytter å forebygge – og at det har stor verdi å fylle ut strandryddeskjemaer.

    – Folkeforskning utgjør et supplement til andre overvåkningsdata og bidrar med viktig kunnskap om marin forsøpling, fastslår Larsen Haarr.

    Erfaringene fra bruken av disse dataene og funnene i analysen er nå publisert i form av en vitenskapelig artikkel i anerkjente Marine Pollution Bulletin.