SALT kunnskap - friske idéer
  • Abonner på nyhetsvarsel

  • En dag i felten
    En dag i felten
    SALTe ansatte bruker mangfoldige timer på feltarbeid i løpet av et år. Hvordan er det egentlig å være ukesvis på gudsforlatte steder for å telle og veie søppel? Og hva er det egentlig forskerne forsøker å finne svar på?
    Publisert 28. oktober 2019, 15:32
    - oppdatert 28.10.19, 16:31

     


    Norge mangler i dag kunnskap om hvor mye plast og annet avfall som er på avveie langs den norske kystlinjen. Lite vet vi også om hva det består av og hvor det ender opp. Disse spørsmålene prøver SALT og GRID-Arendal å finne ut i prosjektet Marine Debris Action Planner (MAP). Prosjektet startet i 2018 og har delvis støtte fra Innovasjon Norge, men er  ellers finansiert med egenkapital fra prosjektdeltakerne.

    Modellen sikter på å veie alle gjenstander over 20 cm. Noen gjenstander er vanskeligere å veie enn andre. Foto: Marthe Larsen Haarr/SALT

    Datamodellen i MAP utvikles gjennom et tett samarbeid mellom analytikere, marinbiologer, GIS-kyndige og folkene i felt. Modellen må ta høyde for lokale og regionale forskjeller, hvilket krever mangfoldige timer i felt for å verifisere modellen. Dataen fra felten ses i sammenheng med geografiske variabler som kystlinjens kurvatur, helningsgrad, vindretning, næringsaktivitet eller substrat.

    Modellen vil bidra til å styrke arbeidet mot marin forsøpling lokalt ved at den gir svar på mengde søppel langs kystlinjen. I fremtiden vil kanskje modellen i tillegg gi svar på hvor søppelet vil samles opp. Sett bort fra data samlet fra frivillige strandryddere, vil datasettet  i MAP bli det største norske datasettet på marin forsøpling. Målet er at rådataen på sikt skal gjøres tilgjengelig for allmenheten.

    – Vi begynner allerede nå å se mønstre i innsamlet data. Et eksempel er at Sør-Norge har mange små gjenstander, mens Nord-Norge har betydelig mer søppel langs kysten sett til vekt, sier forsker Marthe Larsen Haarr.

    Noen områder i Finnmark drukner i marin forsøpling. Foto: Marthe Larsen Haarr

    Metoden for registrering av marint avfall er utviklet særlig med tanke på å gi god statistikk for kvantifisering av marint avfall sett til størrelse, vekt, og hvor gjenstander akkumuleres. Områdene som undersøkes er tilfeldig utvalgt av en datamaskin, og med mange nok datapunkter vil statistikken kunne gi et godt bilde av forsøpling langs kystlinjen.

    – Noen steder har masse søppel. Andre har ingenting. Det vet vi aldri før vi kommer til det området datamaskinen har valgt ut for oss, sier prosjektleder Carl Höjman. Nullpunktene er like viktige som punktene med mye søppel. Å vite hvor det ikke er søppel kan gi vel så mye informasjon som områdene med mye, fortsetter han.

    Alle transekter blir registrert med GPS-koordinater. Foto: Marthe Larsen Haarr

    For å finne riktig posisjon, høydemeter og retning på kystlinjen blir alle transekter registrert med GPS-koordinater. Dette gir GRID-Arendal den informasjonen de trenger for å bearbeide feltdata i sin GIS-modellering.

    Telttur nær verdens ende. Foto: Marthe Larsen Haarr

    I og med at det er en datamaskin som bestemmer hvor vi skal dra ut i feltarbeid ender vi ofte opp på steder langt fra allfarvei, uten hoteller eller restauranter. I Finnmark er det i tillegg områder som kun er tilgjengelige på spesifikke tider av døgnet, f.eks når floa er på det høyeste og været spiller på lag. Feltmannskapet må være forberedt på å kunne bli værfast og dermed planlegge matrasjoner for flere dager frem i tid.

    I løpet av 2018 og 2019 har prosjektet kartlagt Aust-Agder, Finnmark, Lofoten og Vesterålen. I 2020 skal modellen utprøves i sydligere strøk, både i Afrika og Sydøst-Asia.  MAP-metoden blir også anvendt i flere av SALTs nye prosjekter. I Norge vil metoden de neste årene anvendes i kartlegging av Troms, Møre og Romsdal og Vest-Agder, samt Oslo hvor feltarbeid planlegges allerede i november.

     

    Prosjektet finnes også på Innovasjon Norges The Explorer-side. Sjekk ut her.

    Alle foto: Marthe Larsen Haarr/SALT