SALT kunnskap - friske idéer
  • Abonner på nyhetsvarsel

  • Bør vi ha flere OSPAR-strender i Norge?
    Bør vi ha flere OSPAR-strender i Norge?
    SALT har på oppdrag fra Senter for oljevern og marint miljø (SOMM) gjennomført en utredning av Norges bruk av såkalte «OSPAR-strender» til overvåking av strandsøppel. Rapporten er nå publisert på nettsiden til Senter for oljevern og marint miljø. Du kan også lese den her hos oss.
    Publisert 8. mai 2020, 14:31
    - oppdatert 8.05.20, 14:31

    Rapporten fra utredningen gir en omfattende beskrivelse av Norges bruk av «OSPAR-metoden» for overvåking av marint avfall, sammenligner vår bruk mot andre land og belyser Norges behov for overvåking av marint avfall. SALT har skissert 4 ulike alternativer for en utvidelse av overvåkingen av marint avfall basert på OSPAR-metoden og vurdert hvordan hver av disse tilfredsstiller Norges behov.

    I konklusjonen har vi svart på tre viktige spørsmål. Vi kommer tilbake til disse. Først er det noen begreper som du kanskje allerede lurer på hva betyr?

    Hva er OSPAR?
    OSPAR er en forkortelse for Oslo-Paris-konvensjonen for bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren. Norge er, sammen med 14 andre europeiske land og EU, medlemmer i konvensjonen. En av oppgavene OSPAR har er å gjennomføre nødvendige tiltak for å beskytte og bevare økosystemene og naturmangfoldet i Nordøst-Atlanteren. Marin forsøpling er ett av mange problemer OSPAR forsøker å løse.

    Hva er OSPAR-metoden?
    For å få informasjon som gjør det mulig å innføre riktige tiltak, og for å undersøke om tiltakene virker, har OSPAR utviklet en metode for å overvåke strandsøppel. Metoden går ut på at man teller og fjerner alt avfall på den samme 100 meter lange strekningen av en strand, og registrerer alt avfallet inndelt i 112 ulike kategorier.

    Norge bruker denne metoden til å overvåke syv aktive lokaliteter. Dette er et lite antall lokaliteter sammenlignet med flere andre medlemsland i OSPAR, noe som kommer enda tydeligere frem dersom man tar i betraktning at Norge har en svært lang kystlinje. OSPAR-metoden gir flere anbefalte kriterier for utvalg av lokaliteter til overvåkingen. Det er anbefalt at hver strand registreres fire ganger i året. Norge registrere sine strender 1-2 ganger (i gjennomsnitt 1,29 ganger) per år.

    Norges behov
    For å kartlegge hva som er Norges behov for overvåking av strandsøppel har SALT som en del av utredningen intervjuet representanter fra forvaltning, forskning og koordinatorene for de eksisterende strendene. I tillegg har vi studert annen tilgjengelig informasjon.

    Et åpenbart behov er å kunne rapportere til OSPAR. Et annet behov som nevnes av de fleste er å kunne identifisere kilder til avfallet. Andre behov er å identifisere forebyggende tiltak, evaluere effekter av tiltak og å bruke overvåkingen som en indikator for helhetlige havforvaltningsplaner og i arbeidet med vannforskriften, samt for å effektivisere rydding av marint avfall, dokumentere regionale forskjeller og å gi data til forskning på marin forsøpling. I rapporten har vi gjort en vurdering av hvordan dagens dekning og en eventuell øking av antall OSPAR-strender dekker disse behovene.

    Fire alternative modeller for utvidelse
    I utredningen har SALT undersøkt fire ulike alternativer for utvidelse av Norges OSPAR-strender, med økende omfang og krav til ressurser – og samtidig økende mulighet for å gi oss god informasjon om marin forsøpling:

    1. Ingen utvidelse (null-alternativet)
    Norge fortsetter med sine syv aktive OSPAR-strender.

    2. Moderat utvidelse
    De eksisterende strendene utvides med ytterligere 10 strender (til totalt 17). Dette gir en bedre geografisk dekning langs norgeskysten, og muliggjør en grov sammenligning av geografiske forskjeller.

    3. Stor utvidelse
    De eksisterende strendene utvides med ytterligere 30 strender (til totalt 37), som anbefales plassert i omlag 10 klynger, hver med 3-4 lokaliteter. En slik plassering og det større antallet lokaliteter gir en betydelig høyere oppløsning på datasettet. De statistiske analysene vil styrkes og man vil kunne måle endring over tid med større sikkerhet enn ved færre lokaliteter.

    4. Etablering av et komplett overvåkningsprogram
    SALT har foreslått et overvåkingsprogram bestående av flere komponenter, som tilsammen gir informasjon om: Mengder (total mengde strandsøppel og trender i årlig tilførsel), sammensetning, kilder, tiltaksovervåking (iverksatte og lokale tiltak), samt beskrevet nye metoder som kan tilføyes i de nærmeste årene.

    Av disse fire alternativene er det alternativ 4 som gir en best mulig dekning av de kartlagte behovene. Alternativ 3 er et godt utgangspunkt for å få bedre kunnskap om strandsøppel ved bruk av OSPAR-metoden alene.

    Svar på tre sentrale spørsmål
    I oppdraget fra Senter for oljevern og marint miljø var det stilt tre spørsmål som oppdragsgiver ønsket svar på. Her er svarene SALT har kommet frem til som en del av utredningen:

    1. Hvor mange OSPAR-strender bør Norge ha?
    Svaret på dette spørsmålet avhenger av Norges ambisjoner. Region I – Arctic Waters er den største regionen i OSPAR-området, og det er få land som ligger i denne regionen. Norge har den lengste kystlinjen av alle OSPAR-landene. Hensynet til å dekke Norsk del av Region I tilsier at antall lokaliteter bør heves til nivået som beskrives i alternativ 3.

    Alternativ 4 er det alternativet som best dekker nasjonale behov for overvåking av strandsøppel. Behovet for antall OSPAR-strender sett fra et rent nasjonalt ståsted er lavere for dette alternativet sammenlignet med alternativ 3.

    2. Hvilke hensyn og kriterier skal legges til grunn for utvelgelse av eventuelle nye norske OSPAR-strender?
    OSPARs anbefalte kriterier for valg av lokaliteter bør følges. I tillegg kan man vurdere å innføre som kriterium at strendene som velges bør ha en tilnærmet rettlinjet form. Unntak kan gjøres for strender som skal benyttes til overvåking av strandsøppel fra en konkret lokal kilde.

    En økning av strender på nivå med alternativ 3 gir mulighet for å etablere strender i klynger, med 3-4 nærliggende lokaliteter. Dette vil muliggjøre en grov sammenligning av mengder og sammensetning av strandsøppel mellom de ulike regionene klynger plasseres i.

    Dersom alternativ 4 velges, bør man velge en plassering av OSPAR-strendene som er optimal for overvåkingsprogrammet som helhet.

    3. Hvor ofte bør strendene registreres?
    For nye lokaliteter bør man om mulig forsøke å overholde OSPARs retningslinjer, som tilsier fire registreringer i året per strand. Spesielle utfordringer knyttet til snø og is vinterstid kan imidlertid føre til at man må redusere til 3 eller 2 ganger per år.

    En endring av registreringsfrekvens for eksisterende lokaliteter vil føre til at de etablerte tidsseriene brytes. Det anbefales å beholde eksisterende frekvens for disse, så fremt dette fortsatt gjør det mulig å bruke dataene enten i OSPAR eller nasjonalt.


    Er du nysgjerrig på detaljene i utredningen kan du lese hele rapporten i enten norsk eller engelsk versjon.